En revitalisering av Voksenåsens kunstsamling fant sted i 2019 da Statens konstråds Anne Pira fikk i oppdrag å gjøre en utvelgelse i den opprinnelige samlingen og samtidig komplettere den med nyinnkjøp.
Den «nye» kunsten på Voksenåsen består av verker som fører en samtale med eller kompletterer kunsten i den opprinnelige samlingen. En modernistisk samling, med abstrakt ekspresjonisme og uformelt maleri som tydelige kjennetegn. Den eldre samlingen rommer også flere verker som knyter an til surrealismen. Metafysiske tankeganger, høy materialitet og det faktum at kun noen få verker i den eldre samlingen var skapte av kvinner påvirket valget av nye verker.
I den nye kolleksjonen finnes både eldre og yngre kunstnere representert. Et fotografi av Monica Englund (født 1935) er for eksempel plassert ved siden av en skulptur av Sara Møller (født 1982).
I valget av plassering har man etterstrebet å gjøre kunsthistoriske sammenhenger eller andre fortellinger synlige. Helhetsopplevelsen kan minne om en mobil hvor, pause og rytme er av betydning for å finne balanse og løfte frem bygningens egne energier.
Et sentralt verk i kolleksjonen er Eva Løfdahls Underfrequency Holder. Tittelen er en lek med forfatteren Eckard Tolles begrep frequency holder, som han bruker om mennesker som virker i det stille gjennom å bare være, og anonymt bære alle verdens vitale verdier. Løfdahls verk er samtidig «kun» en minimal skulptur uten dypere betydning og et sinnrikt konstruert instrument for å fange opp universets aller mest finstemte signaler.
Kunstverkene er plassert i fellesarealene og lett tilgjengelig for alle som besøker Voksenåsen.
